NORGE: Det blir viktig for de regionale forskningsfondene å vise at de klarer å oppnå samme forskningskvalitet som forskning finansiert av nasjonale midler.  

For hovedargumentet mot opprettelse av de regionale forskningsfondene er at det vil føre til lavere forskningskvalitet. Både fordi kritikerne anser at regionenes ønske om å utvikle egne forskningsmiljøer vil redusere bedrifter og det offentliges muligheter i valg av forskningsparter, og fordi forskningsmidlene vil bli fordelt mellom mange mindre prosjekt og at resultatene dermed blir marginelle. Denne kritikken møter de regionale forskningsfondene blant annet med at prosjektene på samme måte som nasjonale bevilgninger vil bli vurdert gjennom Forskningsrådet ordinære vurderingssystemer.
 
Det er syv fondregioner i Norge. Disse er Agder, Hovedstaden, Innlandet, Midt-Norge, Nord-Norge, Oslofjordfondet og Vestlandet. Midlene kan fordeles på kvalifiseringsstøtteprosjekter, bedriftsprosjekter, offentlige prosjekter, forskerprosjekter, institusjonsprosjekter og problemstillinger i nasjonale program. Det er regionene selv som velger hvilke av de seks søknadstypene de ønsker å støtte.
 
Offentlig fokus hos fondsregion Hovedstaden
Fondsregion Hovedstaden består av fylkene Oslo og Akershus, og første utlysning av forprosjekter ble foretatt 15. september med søknadsfristen er 1. desember. Det tas sikte på en større utlysning av hovedprosjekter i 2011.
 
Regionen har valgt å rette seg mot offentlig sektors behov, og har utlyst midler til prosjekter som satser på å løse det offentliges utfordringer innenfor helse og omsorgssektoren, transportsektoren og vann- og avløpssektoren.
– Fokuset er å tilfredsstille spesifikke regionale behov som ikke blir løst eller er i fokus når nasjonale forskningsmidler fordeles, sier Kjell Øygarden, sekretariatsleder for Hovedstadsregionen.
 
Regionsfondets midler på rundt 30-35 millioner årlig vil utgjøre en beskjeden del av regionens årlige FoU-midler på ca 2,5 milliarder. – Et sentralt spørsmål for oss har vært: Hvordan kan vi gjøre en forskjell? Vi har valgt å legge vekt på å få fylkeskommunen og kommunene mer på banen for å bruke foksningsresultater i sin innovasjon – gjennom å rette midlene mot løsninger som skal løse viktige behov for offentlig sektor. Dette krever et forsknings- og kunnskapsbasert samarbeid mellom offentlig sektor, bedrifter og forskningsinstitusjoner, og per i dag er ingen andre virkemidler rettet inn mot dette. Målet er å komme

frem til nye innovasjoner som bunner ut i nye produkter og tjenester, med de samme kravene til kvalitet på forskningen som de nasjonale programmene, forteller Øygarden. Foruten egne regionsprosjekter vil Fondsregion Hovedstaden også gjennomføre et samarbeidsprosjekt med Fondsregion Oslofjordenregionen (fylkene Vestfold, Østfold, Buskerud og Telemark). Dette prosjektet er rettet mot alder og demens og vil etterhvert kobles opp mot Forskningsrådet og deres nasjonale finansieringsordninger. Vi inviterer også kompetanse fra ander regioner for å løse de regionale behovene.
 
Spisset satsning innenfor områder de er gode på i dag
Fondsregion Midt-Norge, som består av de tre fylkene Møre og Romsdag, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag, har valgt å satse på områder der regionen allerede har høy kompetanse. Men satsningen vil i hovedsak være mer spisset – både ut fra bedriftenes behov og ut fra regionalspesifikke FoU-utfordringer. Søknadsfristen for Midt-Norge er 13. oktober.
 
– Regionalspesifikke FoU-utfordringer og problemstillinger skal prioriteres. Slike som ikke prioriteres i nasjonale forskningsprogram, men jeg vil skynde meg å tillegge at vi ikke gir støtte til såkalte B-prosjekt. Kravene som stilles vil være det samme som for nasjonale forskningsmidler, påpeker Bergljot Landstad, styreleder for Fondsregion Midt-Norge.
 
Både Kjell Øygarden og Bergljot Landstad påpeker at det er ganske store forskjeller mellom hvilke prioritering de ulike regionsfondene har valgt å gjøre. Mens Hovedstadsregionen prioriterer offentlige behov velger Region Midt-Norge bedriftsprosjekter som sitt viktigste FoU-område. Men begge legger vekt på at de anser at det regionale nivået treffer utfordringene i regionen bedre, blant annet gjennom bedre behovstilpasning.
 
– I Midt-Norge har vi 40 millioner til fordeling for 2010. Av disse går majoriteten, 24 millioner til bedriftsprosjekt. Åtte millioner går til institusjonsprosjekt og åtte millioner til kvalifiseringsstøtte. Det gir en satsning i betydelige færre, men større prosjekter enn hva som er tilfellet i regioner som har valgt å satse en større andel i kvalitfiseringsstøtte, avslutter Landstad.
 
 
Nyhetsbyrån Regional Utveckling Norden: Wenche Aale Hægermark
Lämna en kommentar